Norsk har færre ord enn engelsk. Det gjør oversettelser fra engelsk til norsk ekstra utfordrende, forteller daglig leder Marta Grygier i Lingo Access på Straume. Foto: vnr.no

Dårlig språk = bad bisniss

edit today

– Vi ser et økende behov for hjelp til oversettelse, korrektur og språkvask. Samtidig ser vi at betalingsviljen er minkende, sier daglig leder Marta Grygier i Lingo Access på Straume. Flere undersøkelser har avdekket at nordmenn tror de er bedre i engelsk enn de er og at dette fører til reelle tap for bedriftene. Undersøkelser viser også at tilgangen på språkkompetent personell er knapp for mange bedrifter. *

Sparer på språket

Språklige feil og misforståelser kan få store konsekvenser for bedrifter. Likevel er det mye dårlig språk rundt omkring, ikke minst på nettsidene til norske bedrifter. Det ser Marta og Robert Grygier i Lingo Access, som har spesialisert seg på oversettelser for næringslivet. – Ingen vil sende avgårde en utskrift som knapt er lesbar fordi blekktanken i skriveren er tom. Men det gir like dårlig inntrykk om man sender en e-post med dårlig språk, påpeker Robert Grygier og anslår at det er språklige feil i 80 prosent av alle dokumentene som Lingo Access mottar.

Google Translate-syken

Bruken av oversettelsesprogrammer er utstrakt, men maskinoversettelser fører ofte til mangelfullt språk, dårlig setningsoppbygging og grammatikkfeil fordi slike programmer oversetter ord for ord, og ikke tar hensyn til språket i sin helhet. – Vi ser ofte at folk blander sammen bokmål, nynorsk og dialektord når de skriver. Samtidig er det for liten bevissthet rundt meningsinnholdet i setningene. Det ser vi spesielt innenfor reiseliv, hvor ord som «opplevelser», «eventyr» og «naturskjønt» går igjen – uten at de forteller så mye, sier Robert Grygier. I vår tid er språket ekstra utsatt for negativ påvirkning fordi vi i stor grad kommuniserer via korte beskjeder på SMS og e-post, noe som svekker den språklige bevisstheten.

Gi språket en vask

Lingo Access utfører oppdrag for bedrifter i hele landet, etter europeisk standard for oversettelser. Ekteparet Grygier har begge masterutdanning innen International Business fra Norges Handelshøyskole (NHH), og har bakgrunn fra blant annet reiseliv. De eier og driver Sotra-bedriften sammen. – Vi har 20 oversettere som er tilknyttet bedriften. Våre tjenester dekker de fleste språk som benyttes av norske selskaper. Noen bedriftsledere er gode i engelsk og kan ta oversetterjobben selv, men det kan ofte lønne seg å få en profesjonell aktør til å ta en korrektur eller en språkvask, sier Marta Grygier. Ved korrektur korrigerer man direkte feil. Ved språkvask gjør man i tillegg språklige forbedringer slik at flyten i teksten blir bedre og mer naturlig.

Velg rett oversetter

Grygier advarer mot useriøse aktører, og anbefaler at du velger en oversetter/byrå som du lett kan komme i kontakt med og at oversetteren har spesialisert seg på og har erfaring innenfor det fagområdet som du har behov for. – Viktigst av alt: velg en morsmålsoversetter, altså en som oversetter til sitt eget morsmål. Forsikre deg om at oversettelsen korrekturleses av en annen lingvist enn den som har oversatt dokumentet, før avtalen inngås, råder hun. De første oversetterbyråene som dukker opp i Google-søk er ikke nødvendigvis de beste valgene – sjekk om full kontaktinformasjon er oppgitt og om selskapet faktisk eksisterer. Vær obs på at enkeltpersoner ofte markedsfører seg som byrå, men at de ikke nødvendigvis kan håndtere andre oversettelser enn til sitt eget språk. * En undersøkelse fra 2007 blant 664 bedrifter som drev med eksport og import av varer, avdekket at bedriftene taper kontrakter, mister salg og får feilleveranser som følge av mangelfulle språkferdigheter. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag for Fremmedspråksenteret. En annen undersøkelse gjort av Europakommisjonen avdekket at norske og svenske bedrifter har større vansker med kulturforskjeller enn bedrifter i andre land, og at dette henger sammen med mangelfulle språkkunnskaper. Bedriftsforbundet og Oslo Handelskammer gjennomførte i 2011 en undersøkelse blant 300 eksport- og importbedrifter med mer enn 10 ansatte, som viste at 1 av 3 hadde et udekket behov for medarbeidere med språkkompetanse utover engelsk og norsk.    

Les også

keyboard_arrow_up