– Vi blir bundet på «hender og føtter» i rammer som sjelden lar seg forene med et levende yrkesliv på utsiden av skolen, skriver Eva Danielsen.
Sotrabloggen er en næringsblogg for regionen vest for Bergen. Innleggene er personlige. Våre gjestebloggere får her mulighet til å fritt ytre seg om små og store temaer som de mener berører næringslivet. Denne gangen er det Eva Danielsen, kokk og faglærer på Sotra vidaregåande skule, som skriver.
Yrkesfagene. I det siste har aviser og sosiale medier hatt flere interessante artikler om temaet. Mine ytringer er utelukkende personlige, men bygger på erfaringer jeg har opparbeidet meg gjennom et langt yrkesliv.
Frafallet i skolen er konstant og for stort. Vi leser på NRK sine nettsider i dag (12.10.15) om en ung mann og hans egne erfaringer rundt eget frafall. Han gir gode råd om hvordan man kan motivere seg for å fullføre skolegangen. Spørsmålet er om det kun er elevens egen skyld om han/hun slutter på videregående skole?
Elever har lang og meget god erfaring i å være elev når de kommer over i videregående skole. De er proffer på å være elever og de vet hva som skal til for å oppnå resultater. Det er ikke alle som ønsker å fortsette å lese mer teori, derfor velger de et yrkesfag. Eller at de allerede som 16-åringer har gjort seg opp en mening om at de ønsker å ha et praktisk fag. Blir de skuffet når de kommer i videregående?
Jeg tror at dersom skolen hadde satt elevenes eget valg av fag i fokus, ville situasjonen vært annerledes. Yrkesfag-elever må få mer tid i «verkstedet» og mer tid til å jobbe med det de har interesse for.
Vi som underviser kjemper elevenes kamp. Vi er styrt av læreplaner og rammer fra sentralt politisk hold. Vi blir vi bundet på «hender og føtter» i rammer som sjelden lar seg forene med et levende yrkesliv på utsiden av skolen. Som yrkesfaglærer opplever jeg at dersom jeg skal få gitt et best mulig tilbud til elevene så må vi ha en ekstra dose pågangsmot og kampvilje, samtidig som vi skal begrunne det pedagogisk.
Skolens hensikt er vel å forberede ungdommer så godt vi kan på hva som ventes faglig og sosialt av dem når de kommer ut i arbeidslivet. Slik skolen er i dag er det vanskelig.
Vi ønsker mest av alt at elevene skal ha en variert og innholdsrik skolehverdag. Dette får vi best til i samarbeid med bransjene. Skolen må legge opp til at faglige aktiviteter kan gjennomføres når aktiviteten finner sted. Det er bransjene selv som står for mye av aktivitetene og de tar ikke hensyn til timeplaner. De legger messer, fagdager, konkurranser, entreprenørskap, bedriftsbesøksdager osv. når det passer for dem. Da kan de bli slik at elever ikke får delta for det passer ikke i timeplanen til skolen. Er det med på å lage yrkesfagene spennende og utfordrende for skoletrøtte elever?
Yrkesfag har fått et dårlig omdømme og stadig vekk hører jeg at elever på yrkesfag er svakere enn andre. Er jeg svakere og mindre intelligent enn mine jevnaldrende som ble teoretikere? Jeg for min del fikk både et praktisk yrke og noe jeg kunne bygge videre på senere i livet. Tvert imot, så tror jeg at elever på yrkesfag er vel så skolesterke, de er bare leie av all teorien. La dem få utvikle seg faglig, og så kan de som vil ta studie videre- og etterutdanning, eller allmennfaglig påbygning etter fullført fagbrev. Verden er full av muligheter!
Elever er skarpe, målbevisste og interesserte – når de får jobbe med oppgaver de har interesse for og som de føler nytten av. Vi trenger gode, motiverte og solide fagfolk også i fremtiden! Skoleledelsene må prioritere yrkesfagene høyere og lytte til faglærerne – det er vi som ser hva hver enkelt elev trenger og kan hindre at eleven dropper ut.
Eva Danielsen,
kokk og faglærer
