– Næringslivet må omstille! hører vi fra alle hold dag ut og dag inn. Denne frasen var manges mantra lenge før oljesmellen. Har ikke vårt næringsliv omstilt, innovert og skapt ny konkurransekraft gjennom generasjoner?
Sotrabloggen er en næringsblogg for regionen vest for Bergen. Innleggene er personlige. Våre gjestebloggere får her mulighet til å fritt ytre seg om små og store temaer som de mener berører næringslivet. Denne gangen er det Ole Hope, administrerende direktør i Business Region Bergen, som skriver.
Se på selve grunndefinisjonen på en klynge – Ågotnes. Hva har skjedd der de siste 20-30 årene? Stagnasjon? Absolutt ikke! Vi vet at norsk og vestnorsk teknologi er verdensledende på flere felt innen olje og gass og sjømatnæringen. Dette teknologiske forspranget, samt innovasjons- og omstillingsevnen, har bidratt til å føre nasjonen til topps levestandardsmessig. Intet tilsier at omstillings- og innovasjonsevnen vil stoppe.
Det vi imidlertid ser er at vi er inne i en nedgangstid som krever at det tas grep. Ukentlige meldinger om nedskalering og oppsigelser er blitt rutine. Er det dette vi trenger for å omstille enda mer? Kanskje og kanskje ikke. At virksomheter har vokst raskere enn de reelt sett har hatt organisatorisk kapabilitet til å håndtere er nok mulig. I slike situasjoner pådrar man seg ekstra kostnader og tidvis det vi i fagterminologien kaller «slack». «Slack» er enkelt sagt overkapasitet som bidrar til høyere kostnader og mindre effektiv ressursutnyttelse. For stor «slack» bidrar til ineffektivitet, og danner grunnlag for restrukturering.
Min bekymring springer imidlertid ut fra en ide om at for store restruktureringer kan føre til at vi kaster barnet ut med badevannet. At vi lar verdifull kompetanse forsvinne for kortsiktige gevinster. For mye omstilling kan i slike tilfeller bli et onde snarere enn et gode.
Sist høst forsvarte førsteamanuensis Eirik Sjåholm Knutsen sin doktorgrad ved NHH med tema; hvilke virksomheter klarer seg best gjennom en krise. Hans funn viser at de virksomheter som bruker en krise til å utvikle egen organisasjon gjennom kompetanseheving og utvikling av ansatte, kommer styrket ut av krisen. Når trendene snur står disse virksomhetene klare og kompetansemessig styrket til å møte ny etterspørsel.
Virksomheter som kvitter seg med ansatte snarere enn å investere i kompetanse sitter svekket igjen når markedet snur. Disse må da begynne å søke etter kompetanse i et arbeidsmarked som har kanalisert ressursene annet steds under krisen. Som et grelt eksempel kan det vises til verftsindustrien i Storbritannia. Der finnes all fysisk infrastruktur tilgjengelig – med ledig kapasitet.
Problemet er at de har kvittet seg med kompetansen, og er derfor ikke i stand til å gripe mulighetene når de kommer. Her har omstillingen hatt sin åpenbare pris. Når norske bedrifter i dag søker underleverandører, må de se til Asia snarere enn til vår nære nabo for å få løst sine behov. La oss for all del ikke bli et nytt Storbritannia fordi noen skriker så høyt på omstilling at vi omstiller oss ut i elendigheten. Skrittvis omstilling i takt med innovasjoner og markedets behov synes å være langt mer å foretrekke.
Hva bør vi da gjøre når krisen treffer oss som en knyttneve? Når virksomhetene selv ikke har finansielle bæreevne til å holde på staben? Det er her jeg mener felleskapet bør sette inn ressursene. Få i gang bedrifts- og sektorinterne utviklingsprogrammer med hjelp av offentlige omstillingsmidler.
Mange makroanalyser antyder at oljenedturen snur i 2017. Dette betyr ikke nødvendigvis at vi får samme bonaza igjen, men at det kommer et oppsving, det er forventet. Da må bedriftene stå klar og styrket til å utvikle regionens og nasjonens konkurranseevne ytterligere.
Da er det godt å se at Gode Sirklar har tatt et initiativ og er i gang med et arbeid hvor nettopp dette er satt på kartet. Gode Sirklar har grepet fatt i Strategisk næringsplan-tiltaket Omstilling og endring i petroleumsnæringen. Dette handler nettopp om hvordan SMB-bedrifter kan ta vare på kompetansearbeidskraften. Gjennom dette tiltaket kan vi forsterke kompetansen vi har og utvikle innovasjonsevnen innad i bedriftene, og ikke utelukkende satse på å finne nye næringer.
Så blir det gjerne slik at den lagrede årgangsvinen var best likevel.
