Det norske alderspensjonssystemet – et overblikk

edit today

Alderspensjon beskrives som en periodisk ytelse, som en person har krav på etter at vedkommende har nådd en viss alder og som personen normalt beholder frem til sin død.

Sotrabloggen er en næringsblogg for regionen vest for Bergen. Innleggene er personlige. Her får våre gjestebloggere mulighet til å fritt ytre seg om små og store temaer som de mener berører næringslivet. Denne gangen er det Johan Endre Holmen, advokatfullmektig i Ernst & Young Advokatfirma, som skriver.

I dette blogginnlegget skal jeg gi en overordnet oversikt over det norske alderspensjonssystemet. Jeg har valgt å strukturere det etter hvem som er hovedansvarlig for pensjonsordningen. Staten er ansvarlig for folketrygden, arbeidsgiver er hovedansvarlig for tjenestepensjon og AFP, mens du selv er ansvarlig for egen sparing.

1. Staten: Folketrygden

Den grunnleggende pilaren i det norske alderspensjonssystemet er folketrygden – regulert i folketrygdloven. Rett til alderspensjon fra staten etter folketrygdloven er generelt knyttet til personens medlemskap i trygden. Omfanget av alderspensjonen fra folketrygden avhenger av personens pensjonsgivende inntekt gjennom livet og hvor mange år vedkommende har bodd i Norge.

I 2011 ble det gjort omfattende endringer i folketrygdlovens regler om alderspensjon, ofte omtalt som pensjonsreformen. Av hensyn til innrettelsen etter det gamle regelverket ble det gitt overgangsregler som medfører at de gamle og nye reglene vil gjelde parallelt i mange år. En konsekvens av disse overgangsreglene er at det i dag gjelder fire ulike pensjonsordninger for ulike aldersgrupper, som kan omtales som den nye ordningen, den kombinerte ordningen, den reviderte ordningen og den gamle ordningen.

2. Arbeidsgiver: Tjenestepensjon

De aller fleste arbeidsgivere er forpliktet til å opprette tjenestepensjonsordninger for sine ansatte. Dersom du har har vært arbeidstaker i løpet av livet, vil du derfor normalt sett ha rett til tjenestepensjon i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden.

Det gjelder ulike tjenestepensjonsregler for privat og offentlig sektor. Private arbeidsgiveres plikt til å opprette pensjonsordninger og minstekrav til pensjonsordningen er regulert i lov om obligatorisk tjenestepensjon («OTP-loven»).

Tjenestepensjonsreglene for statlige arbeidsgivere følger av lov om Statens pensjonskasse («SPK-loven»).

I kommunal sektor følger reguleringen av Hovedtariffavtalens kapittel 2 og vedlegg 5 til avtalen («TPO-vedtektene»).

I tillegg gjelder særreguleringer for visse grupper, herunder om tjenestepensjon for sjømenn og fiskere.

De offentlige tjenestepensjonsordningene blir i alminnelighet oppfattet som gode ordninger sammenlignet med de private. Til forskjell fra mange private ordninger er de offentlige tjenestepensjonene ytelses- og bruttobaserte. Det innebærer at den offentlige ansatte har krav på alderspensjon tilsvarende 66 % av sluttlønnen ved pensjonsalder, uavhengig av om alderspensjonen fra folketrygden blir lavere enn forventet.

Du bør henvende deg til din arbeidsgiver for å avklare hvilken tjenestepensjonsordning som eventuelt gjelder hos din arbeidsgiver.

3. Arbeidsgiver: AFP

Avtalefestet pensjon («AFP») er en ytterligere alderspensjonsordning som gjelder for de som har en arbeidsgiver som omfattes av tariffavtale der AFP inngår.

På lik linje med tjenestepensjonsordningen gjelder det ulike regler for AFP i privat og offentlig sektor. Reguleringen av AFP i privat sektor fremgår av Vedtekter for Fellesordningen for AFP («AFP-vedtektene»).

I statlig sektor reguleres AFP for personer i alderen 62–65 år i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse («AFP-SPK-loven»). AFP for personer i aldersgruppen 65–67 år reguleres av kapittel 5 i den tidligere nevnte SPK-loven.

AFP i kommunal sektor reguleres av Hovedtariffavtalens kapittel 2 og vedlegg 4 til avtalen («Kommunal AFP-vedtektene»).

En viktig forskjell mellom privat og offentlig AFP er at den offentlige er en tidsbegrenset førtidspensjonsordning, mens den private er en tilleggspensjonsordning som gir et livsvarig tillegg til annen alderspensjon. Muligheten til å kombinere AFP med arbeidsinntekt og annen alderspensjon er vesentlig større under den private AFP-ordningen.

På samme måte som for spørsmål om tjenestepensjon bør du henvende deg til din arbeidsgiver for å avklare hvilken AFP-ordning som eventuelt gjelder hos din arbeidsgiver.

4. Deg selv: Egen sparing

I tillegg til de ovennevnte alderspensjonene kan du på ulike måter selv spare verdier til din alderdom. I denne sammenheng bør det nevnes at individuell pensjonssparing («IPS») kan gi skattefradrag for inntil kr 15 000 årlig, jf. skatteloven § 6-47 (1) bokstav c.

Rådgivning

Dette blogginnlegget gir en overordnet oversikt over det norske alderspensjonssystemet, men gir ikke konkrete svar på hvilke alderspensjonsrettigheter en person har i en gitt livssituasjon. Artikkelen er ikke egnet til å gi svar på slike konkrete spørsmål.

Dersom du har behov for bistand med å klarlegge dine alderspensjonsrettigheter eller andre juridiske spørsmål, kan du selvfølgelig ta kontakt med advokatene i EY Bergen.

Les også

Meny