På Kystbyseminaret 20. september vil sykkelentusiasten og TV-journalisten Linda Eide vise sin prisbelønte filmdokumentar «Døden bak styret».
Filmen er langt i fra ny, men fortsatt like aktuell i dag.
− Filmen ble laget i 2005. Da hadde jeg hatt sykkel som eneste transportmiddel i nesten ti år, etter at jeg solgte bilen i 1996. Jeg trodde jeg gjorde det «alle» ville – nemlig å kjøre mindre bil, sykle mer, spare miljøet og fremme helsen, sier Linda Eide til VNR.
Det viste seg likevel ikke å være så enkelt.
− Jeg erfarte at jeg hadde langt dårligere kår som syklist enn som bilist. Jeg levde farligere og tilsynelatende uten noen form for omsorg fra vegmyndighetene. Og det til tross for at sykkel er verdens mest effektive transportmiddel i en by, forteller Eide.
Bergenserne foretrekker fortsatt bilen
Da hun laget filmen var det kun tre prosent i Bergen som brukte sykkelen som hoved-transportmiddel.
− Det er noe av det dårligste i landet og milevis unna Groningen, en by i Nederland som ligner på Bergen i folketall, bebyggelse og antall biler. Der er sykkelandelen oppe i over 60 prosent, påpeker hun.
11 år seinere viser reisevaneundersøkelser at sykkelandelen i Bergen fortsatt ligger på rundt 3 prosent av alle reiser.
− Og det til tross for at politikerne i Bergen har lovet sykkelsatsing og atter sykkelsatsing. Det som faktisk har økt er personbiltrafikk, sier Eide.
Siden det er så mange paradoks og misforhold mellom ord og gjerning, blir filmen «Døden bak styret» ganske underholdende.
− Filmen stiller seg undrende til at nordmenn sykler så lite. Statistikkene lyver ikke, men hvorfor er det som det er? Jeg tar derfor utgangspunkt i min egen sykkelhverdag og prøver å oppsøke ulike svar og forklaringer på fenomenet. Jeg drar dit sykkelhimmelen finnes, til Nederland, og returnerer med svar og nye spørsmål, forteller Eide.
Hvorfor sykler vi så lite?
− Hva tror du skal til for at vi skal begynne å sykle mer?
− I byene er det avgjørende at man først gjør det lite attraktivt å kjøre bil, og deretter, helst samtidig, legger til rette for sykling. Det er Robin Hood-oppskriften som virker: ta asfalt og plass fra bilen, og gi til sykkelen. Så enkelt – og i starten upopulært – er det, sier Eide.
Men politikerne kan ta det helt med ro, skal vi tro sykkelentusiasten.
− Det vil ikke ta lang tid før denne innstillingen snur. Folk vil gjenoppdage sykkelen, finne igjen sykkelgleden og la seg forbause over hvor effektivt transportmiddel sykkelen er. Det blir en vinn-vinn situasjon, lover Eide.
− Erstatt bilveier med sykkelfelt
− Tror du sykkel-VM kan være starten på en sykkelrevolusjon?
− Jeg har ofte vært optimistisk. Hver gang en politiker har snakket om sykkelsatsing, har jeg hatt så lyst til å tro dem. Og så har jeg bare blitt skuffet, avslører Eide.
Sykkel-VM er inspirerende, men det er nok andre ting som må til for å skape sykkelrevolusjon i en by, mener hun.
− Da er det VM i handlekraft som gjelder. Bort med bilene, inn med sykkelen – gjerne over natta, slik som de gjorde i den nederlandske byen Groningen. Da de våknet opp neste morgen var halvparten av alle bilveiene i sentrum blitt omgjort til sykkelfelt. Jeg skal hilse og si at det ble det sykling av! I dag er de den byen i Europa som det blir syklet mest i, sier Eide.
