Søndag 3. juli – Medaljeseremoni
“I dag mottok spillerne bronsemedaljen. Fire trenere, tolv medspillere fra tilskuergruppen, familiemedlemmer og ledsager fulgte alle stolt med fra den store folkeskaren på Hellinikon Stadion. Fotballdelegasjonen har mottatt gratulasjoner fra fjern og nær siden det ble klart i går at bronsemedaljen var sikret. Ettermiddagen ble tilbragt på et av flere program i regi av Special Olympics, Healthy Athlete. Det er kort sagt en helsesjekk, der alle spillere som har behov for .feks briller, høreapparat eller innleggssåler får det.”
Lørdag 2. juli – Bronsefinale
“Vi møtte på nytt Kina til kamp, denne gang i bronsefinalen. Kampen gikk klokken ni, og dermed var forholdene noe bedre enn sist vi spilte. Fremdeles varmt, men enda litt svalt i skyggen. Lagdelene og taktikken var drillet på forhånd, oppskriften var enkel; tette igjen i forsvar og slå lange pasninger frem til en høy og hurtig spiss. Spillerne på laget ga igjen «alt for Norge» og utførte arbeidsoppgavene sine til punkt og prikke, og dermed kom aldri Kina inn i kampen, men ble løpende mellom langpasningene. Geirmund Grøm Sæle spilte sitt livs kamp, og kjempet om alle baller som kom hans vei. På en av mange flotte døballer fra Kaptein Nicolai Fjeld kranglet han ballen i mål. Det var da enda 25 nervepirrende minutter igjen av kampen. Fem minutter før slutt, i elegant stil, dempet Camilla Jacobsen en langpasning på brystet, og satte ballen kontant forbi keeper. Da var gleden stor, og følelsene svingte. I det påfølgende minuttet klarte Kina å redusere, og kampen nådde sitt absolutte spenningsnivå frem til dommeren blåste. Da ramlet våre spillere kollektivt om på banen, og tilskuergjengen tok helt av. Vi hadde tatt medalje i OL!” Fredag 1. juli “Etter en hviledag var det en opplagt gjeng som dro til kamparenaen. Det skulle imidlertid bli en strevsom dag for våre spillere. Med 35 varmegrader og tre timers venting før kamp, var samtlige tappet for energi allerede for kampen begynte. Viljen til å slå Kina var absolutt til stede, men det ville ikke skje i dag. Vi ble løpende mellom pasningsspillet til Kina, og lå under 2-0 til pause. Etter pause gikk vi ut med en mer defensiv formasjon, og holdt dermed nullen i andre omgang. I dag gjorde vi igjen vårt beste, og tapte for et bedre lag. Etter kampen fikk vi besøk av tilskuergruppen ved bassenget. Ikke bare fikk tilskuergruppen badet og trent på hotellets fotballbane, men de fikk også spilt en vennskapskamp mot Sverige. Og denne gangen var det utøverne sin tur til å heie på de suverene supporterne våre. Det ble en «god match», som svenskene sier. Søta bror vant 1-0 etter mye flott spill av de norske spillerne.”
Onsdag 29. juni
“Vi spiste frokost med TV2-sporten, som dro sammen med oss på spillerbussen til kamparenaen. Der ble vi tatt godt imot og vist til garedrobe, oppvarmingsfelt og til slutt sjekket av dommertrioen, før laget kunne marsjere inn på banen til høylytt jubel fra våre fenomenale supportere. I vår andre konkurransekamp møtte vi Serbia, et lag med store sterke spillere. Serbia gikk hardt ut, og satte nok et lite støkk i laget. Før vi fikk organisert oss bedre på banen ledet Serbia 3-0. Vi kom sterkere inn i kampen etterhvert, og ga Serbia god match. Nico satte inn en redusering på slutten av kampen, som endte 3-1 til Serbia. I dag tapte vi mot et bedre lag, og igjen var innsatsen fra laget upåklagelig. Etter kampen fulgte flere av spillerne sine repektive supportere tilbake til tilskuerhotellet, og resten av troppen tok seg tilbake til hotellbassenget for restitusjon. På nytt avsluttet vi dagen med et spillermøte under greske palmer, denne dagen var det Harald som fylte år, og bursdagen ble markert med sang og gave fra laget. “
Tirsdag 28. Juni – Konkurransekamp
“Til tross for generalstreik i Hellas, var tilskuergruppen på plass – om enn noe sent til kampen. Første dag med konkurranse og på motsatt banehalvdel stod Sveits. Sist vi møtte Sveits i divisjoneringskampene, slo de oss 3-2, det var dermed en revansjelysten gjeng som gikk til kamp. Kampen var utrolig spennende og det var fire nervøse trenere som pustet lettet ut da Nico satte det første målet på et indirekte frispark. Deretter jobbet laget seg mer og mer inn i kampen, og storspilte til tider. Fredrik la på til 2-0 etter å ha ikledd seg en ny rolle på midtbanen. Deretter fulgte Bestis og Geirmund opp med hver sin perle. På tampen av kampen fikk Sveits en redusering som gav sluttresultatet 4-1. Etter kampen var hele laget på det nærliggende håndballanlegget, og heiet på Ann Karin Uthaug fra Sotra, som spiller på håndballandslaget i Special Olympics. På kvelden fikk vi besøk av TV2-sporten på spillerhotellet. De ble også med oss på spillermøtet på stranden, der vi la en plan for morgendagen, og hvor vi oppsummerte dagens kamp. Hallgeir hadde fødselsdag, noe som ble markert med kake og gave fra laget.”
Mandag 27. juni
“Det er tøft å være landslagsspiller når en må stå opp kl 05:15. Det var en trøtt, men spent gjeng som på nytt dro til kamparenaen for vår tredje divisjoneringskamp. Denne mot Kina, og igjen slo motsanderen oss på disiplin i laget, men når det kommer til lidenskap og fotballglede er vi som lag overlegne her nede. Kampen mot Kina ble enda en jevnspilt kamp. Laget var godt organisert på banen, og ga tilskuerne god underholdning og spenning. Det endte til slutt 1 – 1, etter at Jon Georg på egen hånd spilte seg gjennom hele det kinesiske forsvaret. Fire gule drosjer stod klare kl seks og kjørte oss til tilskuerhotellet, hvor vi var invitert til Fjellfest av ordfører Eli Berland og driftssjef Vidar Arnesen. Der var det duket for pool-party, med kjempegod mat, musikk og taler. Alle spillerne ble tildelt en gullmedalje fra kommunen. Både vertskap og spillerne holdt taler og sang, eller svingte seg til Vassendgutane. Det var ikke bare lederen for Special Olympics Norge som syntes det var en kjempehyggelig aften, men et samstemt lag. Takk til alle som var med!”
Søndag 26 juni Landskamp
«Med kun et par timer søvn, dro vi til kamparenaen Agios Kosmas Sport Center. Der ble vi godt mottatt av vår egen ‘frivillige’ som hjelper oss på kamparenaen. Hun viser oss vei til garderobe, til oppvarmingsfelt og til «check-in» for spillerne før vi kan entre kamparenaen. Derfra er det innmarsj for avspark. Forste divisjoneringskamp var mot Hong Kong. Det var nok en langt mer disiplinert gjeng på mottsatt innbytter-benk, men på banen var vi jevne. Nico sendte oss opp i ledelsen, men det holdt dessverre ikke, og kampen endte 1-1. Neste kamp var mot Sveits, også en jevn kamp, men der vi tapte 3-2 helt på tampen. Heiagjengen var både godt synlig og hørbar, og var klart med på å heve laget. Det er godt å vite at hele laget er samlet rundt kampene – og at vår “12.mann» gir oss en konkurransefordel er det ingen tvil om.»
Lørdag 25. juni Åpningsseremonien
“Dagen begynte med et Head Coach-møte hvor vi fikk utdelt divisjoneringskampene våre. Vi møter Hong Kong og Sveits 26. juni og Kina 27. juni. Under divisjoneringskampene blir vi vurdert av en jury som skal plassere oss i konkurransepuljer. Arenaen vi skal spille på er flott, og gressmatten slikemyk og pen. Dagen har ellers vært tilbragt rundt bassenget for spillerne, på stranden, eller de har sovet lenge, slappet av eller surfet på Internett. Klokken fem dro vi med buss fra hotellet til åpningsarenaen. Der ble vi henvist til et venteområde. Av de 185 nasjonene som ventet på å marsjere inn, var vi nummer 117. Det var en helt ubeskrivelig opplevelse å marsjere inn foran 70.000 på tribunene. Det var noen meget stolte trenere som fikk gå sammen med laget. Det er et sant privilegium å få trene dette flotte laget. Da vi satte oss på tribunene, like ved tilskuergruppen og hele laget var samlet, var det en rørt trener som tenkte » Nå er vi her. Nå er det virkelig». Åpningsseremonien var spektakulær og inneholdt sang, dans, Stevie Wonder-konsert, hyllester, OL- eden, tenorsang, fyrverkeri og til slutt tening av OL-ilden. En flott finale på en lang, men opplevelsesrik dag. Bestis oppsummerte det slik » Det beste med åpningsseremonien var da vi gikk inn, og da Stevie Wonder spilte».”
Fredag 24. juni – Aten
«Natten ble tilbragt ombord på Blue Star I. Da vi ankom havna i Pireus ble vi fraktet direkte til velkomstsenteret, hvor vi igjen ble fordelt i nye busser utfra hvilken innkvartering vi fikk. Med politieskorte kjørte bussen oss til vårt luksushotell, Plaza Resort Hotell, som ligger i en idyllisk bukt på sydkysten av Aten. Vel fremme på Plaza Hotell ble resten av dagen satt av til restitusjon etter enda et langt reisedøgn. Veterangutta, Hallgeir, Harald, Svein Olav og Rune har fått rom med terrasse og sjøutsikt, og nyter hvert tilgjengelige øyeblikk på den. Hallgeir sin kommentar om rommet var «Dette er helt fantastisk», mens en kunne høre Harald i bakgrunnen si «Dette er helt kanon». Tilskuergruppen fløy fra Rhodos til Aten samme dag og er innkvartert på Sea View Hotell i Gylfada, like i nærheten av kamparenaen. De har i likhet med oss benyttet strand og basseng, og noen har besøkt Family Visitors Center. Dagen ble avsluttet med et spillermøte på stranden, i solnedgangen.»
Torsdag 23. juni
«I trykkende hete spilte vi treningskamp mot Canada, noe vi hadde avtalt på treningen dagen før. Laget vi spilte mot skal konkurrere i 5’er fotball og er regjerende Kanadiske mestre. Det ble en jevn og spennende kamp. Vi gikk rakst opp i ledelsen, etter en perle fra Nico, men måtte til slutt se oss slått 2-1. Det var en vel bestått generalprøve. Med oss på sidelinjen hadde vi EMPO TV og lederen for den norske delegasjonen. Etter dagens treningskamp og økt, bar det tilbake til hotellet for lunsj og pakking av koffertene. Vi ble så kjørt ned til havnen hvor vi steg ombord i Blue Star I og satte kursen mot Aten. En av spillerne, Geirmund Grøm Sæle, var i skyene da han oppdaget at den Japanske delegasjonen også var på båten. «Det er akkurat som en drøm å væer på en båt med mennesker fra forskjellige land, der man opplever så mye. Dette er min største opplevelse i livet» var hans kommentar til det.»
Onsdag 22 juni
«Dagen begynte med en ny treningsøkt ved Kalithea Soccer Club. Gradestokken viste 35 varmegrader, og til tross for hyppige vannpauser tærte solen mer på kreftene enn den gjorde dagen før. Det var imidlertid ikke noe å si på innsatsen. Ettermiddagen ble tilbragt på hotellet før vi ble kjørt til Lindos, en liten søt landsby på Rhodos, med trange smau fulle av butikker. Der fikk vi sett fakkelløpet, og OL- ilden på sin ferd til Aten. Vi var på Lindos sammen med den norkse delegasjonen og mange andre land som Sverige, USA, Japan, Israel, New Zealand, Canada, Egypt, Elfenbenskysten med flere. Tilskuergruppen benyttet anledningen til å reise til badeland i Faleraki, shopping, og sightseeing. Noen tok også turen til utøverhotellet og fikk bade sammen med utøverne.»
Tirsdag 21 juni
«Da er første trening unnagjort i den greske sommervarmen. En meget god treningsøkt med høy innsats, noe de 28 tomme vannflaskene etter trening viste. Laget taklet varmen overraskende bra, til tross for heten. Etter noen timer med restitusjon på hotellet, ble vi invitert inn i en bankettsal, hvor den Norske ambassadøren i Hellas tok imot den Norske delegasjonen. Her ble vi servert fingermat og drikke og fotografert med ambasadøren. På kvelden dro hele utover gruppen inn til norskebaren i Rhodos by, hvor det ble storstilt bursdagsfeiring for Roger som fyller 40 år 22 juni. Hele 72 mennesker fra Sotra var samlet til fest, utøvere, tilskuere, familiemedlemmer og klubbens leder Espen med familie. Det ble en hyggelig aften hvor alle koste seg, til tross for et mindre strømbrudd.»
Mandag 20 juni
“Etter et langt døgn på reise er vi endelig ankommet Rodos. Turen startet søndag 19 juni kl 04.15 på Flesland, og etter en mellomlanding i København og en tur innom velkomstsenteret i Aten, steg vi ombord i Blue Star II som tok oss til Rhodos. I dag morges la vi til kai på Rhodos, og etter ankomst på hotellet har vi vert på stranden, i bassenget eller slappet av. I kveld besøkte vi tilskuergruppen på deres hotell. Det ble et gledelig gjensyn. Nå gleder vi oss til fest på onsdag, da fyller Roger 40 år. I morgen er første dag med trening.”
