Papirløst samfunn? Beviset på det motsatte

edit today

Lukten av papir møter deg idet du går inn døren til Britts kopibutikk, litt bortgjemt i 4. etasje i Sartor Storsenter. Her er det stort sett Britt og alle maskinene hennes som får plass, i tillegg til et vell av plakater, papirer og annet materiell. – Jeg har system i kaoset, bedyrer gründeren med en spøkefull tone.

Printer drømmer

Det er ikke få 17. mai-program som blir trykket opp her, eller sanghefter til unge mennesker med store forventninger, enten de skal konfirmeres eller giftes bort. På referanselisten til Britt finner du dessuten imponerende mange kunder fra næringslivet i regionen, både små og store aktører, som ønsker å vise frem arbeidet sitt på fine papirer. Over halvparten av oppdragene er fra bedriftsmarkedet, forteller hun. – Papirløst samfunn? Det har aldri vært så mye papir i omløp som nå. Folk må jo ha to-tre eksemplarer før de kan slette en e-post, sier hun spøkefullt og ler, mens hun viser frem en glanset plakat som er laget på oppdrag for giganten Oceaneering. Hun husker godt da de første fargekopimaskinene kom i 1985. Den datateknologiske utviklingen er kommet langt siden den gang. – Kvaliteten på de første fargekopiene var grusom, minnes hun med en grimase.

– Fått mange kunder gjennom VNR

Britt Vindenes hadde lang fartstid med kopieringsarbeid før hun valgte å satse på egenhånd, først med kopieringsarbeid hos Fylkeskommunen, siden hos Grafisk Trykk. Da hun ble stående uten jobb, investerte hun i to rimelige maskiner og tok sats på egenhånd. Det var ikke feil. – Jeg visste at det var et behov for kopitjenester i regionen. Mitt store fortrinn er at jeg tilbyr trykk i stort format, sier hun. Britts Kopibutikk tilbyr alt innen kopiering/printing, scanning av alle størrelser i svart/hvitt og farge, laminering og innbinding med lim eller spiral. – Jeg har hatt stort utbytte av medlemskapet i Vest Næringsråd, jeg har kommet i kontakt med mange kunder gjennom dette nettverket, sier hun. Det blir ofte lange dager med korte tidsfrister. Håpet er å kunne ansette en medhjelper på sikt. – Egentlig er det altfor mye jobb til en person, jeg kunne trengt litt flere armer. Det hadde vært kjekt med en kollega, sier hun.    

Les også

Meny