Meld deg på Januartreffet – klikk her! Produksjonen pågår for fullt på kjøkkenet på Sotra vidaregåande skule, med brente mandler og karamell i den ene enden – og lammepølser i den andre. – Denne er smakssatt med chili og hvitløk, forteller produksjonssjef Sindre Ervik. Elevene i Strilapylso UB har smakt seg frem til ulike pølsevarianter, med en moderne vri. De har så langt solgt rundt 20 kilo pølser, mens «Sotra Sweeties» er mer i startfasen med sin produksjon av brente mandler og annet godteri.

Helt naturlig

– Pølsene er glutenfrie, laktosefrie, saltreduserte og halal-slaktet. Det er bare naturlige ingredienser, ingen tilsetningsstoffer. Produktene passer for alle som vil spise naturlig og sunn mat, og som vil vite hva de spiser, forteller administrasjons- og personalsjef Serina Angeltveit i Strilapylso UB til vnr.no. Strilapylso UB bestemte seg for å lage en pølse som selv rettroende muslimer kan spise. Det var lettere sagt enn gjort. Mattilsynet hadde ingen oversikt over hvilke slakterier som driver halal-slakt, fikk de beskjed om. – Vi fant etter hvert ut at det kun finnes ett slakteri i hele Bergensregionen som driver halalslakt, og det gjør de kun en dag i året, forteller Serina. Ungdomsbedriften er dermed prisgitt nedfryst halalkjøtt.

Gammelt håndverk

Faglærer Eva Danielsen er svært begeistret over elevenes produktvalg. – Pølsemaking omfatter alt fra partering til smakssetting, og selve pølselagingen. Her lærer de virkelig et gammelt håndverk. Det handler også om matkultur, som virkelig er i vinden for tiden, sier hun og legger til at halalkjøtt er blitt et stort marked etter hvert. På Januartreffet får du smaksprøver og muligheten til å handle produkter fra ungdomsbedriftene – husk kontanter!  

Fakta

• Fra 2000 har halal-slakting i regulerte former skutt fart
• I dag omsettes trolig omtrent 300 tonn halal-kjøtt per år i Norge. I tillegg til rene kjøttprodukter markedsføres bearbeidede produkter og ferdigmat, som for eksempel ferdigpizza, posteier, pølser og burgere (Wikipedia)
• Undersøkelser viser at elever som har drevet ungdomsbedrift har dobbelt så stor sjanse for å bli gründere (Ungt Entreprenørskap)