Vi befinner oss i Straume Næringspark. Gult «arbeidslys» reflekteres i det varme, glitrende zinkbadet inne bak portene hos Zinken. Det flytende stoffet holder 450 grader. Kanskje ikke så oppsiktsvekkende at det går med 1 million kilowattimer årlig til strømutgifter. – Når stålet kommer inn er det svart og rustent, og kundene får det tilbake blankt og fint. Slik holder det seg både en og to generasjoner, sier daglig leder med engasjement og munterhet.

I sitt rette element

Det var ikke denne tilværelsen Helge Torsvik så for seg da han forlot livsverket sitt, Bergen Stål, som førtidspensjonist med et ønske om å tjene penger i finansmarkedet. Men han var et lett bytte da han nærmest ble tryglet om å starte på nytt – markedet trengte Helge Torsvik. – Det fantes ingen bedrifter av dette slaget igjen i Hordaland, alt stål måtte transporteres til Rogaland for forzinking, forteller Torsvik. Som en av tre eiere av Straume Næringspark, sørget Torsvik først for at Smith Stål etablerte seg på 25 mål før han startet Zinken i 2007. Det var beinhard jobbing med mye motgang og søvnløse netter, forteller Torsvik, som har både ingeniør- og økonomiutdannelse på CV-en, samt bakgrunn fra Phillips Petroleum og Statoil.

Hentet markedet «hjem» igjen

Før stålet kan forzinkes må det vaskes i syrebad. HMS står i høysetet. – Det er en skitten industri med utslipp og strenge krav fra både Arbeidstilsynet og Fylkesmannen. Det er heller ikke lett å skulle jobbe med mennesker på denne måten, sier gründeren, som er opptatt av et rent og ryddig arbeidsmiljø og ordnede forhold. Med dyktige nøkkelmedarbeidere på laget, hadde Zinken hentet markedet hjem igjen etter tre år. Alle piler har pekt oppover siden 2010, og Zinken var nominert til Årets Bedrift av Vest Næringsråd i år.

Tåler en utfordring

– Prisene på stål er gått ned og miljøbesparelsene er store: 64.000 kilometer med utslipp på veiene hvert år, sier Torsvik som kan glede seg over en omsetning på 18 millioner og et driftsresultat på 2,5 millioner kroner i år. Nå leker han med tanken på å pensjonere seg igjen. – Når ting går på skinner så er det ikke så moro lenger, gliser han og forsikrer: – Så lenge jeg har penger i bedriften blir jeg værende her.