40 bedrifter var forrige uke samlet for å tenke høyt om hvordan de kan samarbeide om å bli mer miljøvennlige.
– Hvorfor skal vi sitte på hver vår tue? Det er jo en klynge her ute, et nettverk, sier Elisabeth Vethe i TechnipFMC.
Hun er initiativtakeren til samlingen, som fikk flere av nabo-bedriftene til å bruke formiddagen på å vurdere et fremtidig miljøsamarbeid. Initiativet støttes av Øygarden næringsutvikling og Vest Næringsråd.
– Jeg er veldig glad for at så mange kom. Vi inviterer til samarbeid uansett om man er konkurrenter eller ikke. Vi ønsker å inkludere alle – store og små – til lavterskel miljøsamarbeid, fortsetter hun.
En rekke konkrete forslag
Møtet hadde som mål å skape et nettverk av bedrifter som samarbeidet om miljø og bærekraft. Resultatene etter en times workshop i grupper, bærer bud om at startskuddet har gått for noe som kan bli svært verdifullt og nyttig.
Eksempler på forslag som kom opp:
- Gjenbruk – kan naboen ha bruk for dette?
- Dele på verktøy lokalt – unngå henting fra andre steder i landet
- Felles avfallshåndtering i området
- Støtte lokale bedrifter – unngå transportutgifter
- Stille krav til underleverandører om emballasje
- Dele grønne suksess-eksempler
«Omstill – eller bli omstilt»
Renate Nedregård i Klimapartnere Vestland hyller initiativet. Hun mener det er industrien som sitter på mulighetene til å finne og innføre de grønne løsningene, og at det må samarbeides.
– Når det er så mange som er her i dag, så ser vi at dette er et viktig tema. Jeg er veldig glad for å se interessen. Et kjempebra initiativ, synes hun.
I sitt innlegg var Nedregård tydelig foran bedriftslederne: Omstill – eller bli omstilt! Med det mener hun at det ikke finnes en fremtid for bedrifter som ikke ønsker å innordne seg FNs bærekraftsmål og EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet.
Kravene til klimafotavtrykk er her allerede og vil bli mer og mer fremtredende.
– Både forbrukere og produsenter har opp gjennom tidene blitt vant til en bruk- og kast-mentalitet. Det har blitt produsert enorme mengder produkter der ingen har tenkt på hvor dette skal havne etter bruk. Da ender det på deponier og fyller, og er en forferdelig belastning for klima, miljø og fremtidige generasjoner. Men bedriftene på Vestlandet vet at de stadig må omstille seg for å lykkes, så det er ikke så vanskelig å få dagens bedriftsledere til å innse at dette ikke går lenger, mener Nedregård.
Fra boss til ressurs
Hun mener vi er ved starten av et nytt industrieventyr, at sirkulærøkonomien vil skape nye muligheter for arbeidsplasser. En slik arbeidsplass finnes allerede. Morten Hovland Sande fra Norsk Gjenvinning hadde et klart budskap om at «Det finnes ikke søppel mer!»
Sande mener restavfall bør prises mye høyere, slik at både folk og bedrifter aktivt jobber for at det blir mindre av det.
– Det er altfor mye avfall, og for lite ressurser. Det er ekstremt viktig at for eksempel elektrisk avfall og metaller ikke havner på deponier, sa Sande, som ba bedriftene om å stille krav til produsentene sine.
– Her er ikke bedriftsledere utlært ennå. Vi har et kjempestort potensial. Min kjepphest er at vi må bruke avfallet slik at det skaper ny verdi. Vi er nødt til å tenke på at de produktene vi kjøper kan brukes om og om igjen, mener han.
Bilder fra samlingen og gruppearbeidet:
