Et velutviklet samfunn vil utvikle seg raskt fordi det er velutviklet. Vårt samfunn har i lang tid hatt en lineær utvikling, men bli ikke forundret dersom pilen begynner å bevege seg rett opp, ifølge Jon Andreas Bygstad.

Han jobber som leder for digitalisering og forretningsutvikling i Miles, og holdt fagseminar sammen med senioradvokat Sunniva Nising Sandvold fra Kluge for VNR-medlemmer tirsdag 25. april.

− Fremtiden er nærmere enn du tror. Vi står foran den fjerde industrielle revolusjon. Det er nok flere Guteberg-utviklinger som vil treffe oss og som kommer til å endre samfunnet radikalt, sier Bygstad, som refererer til oppfinneren av boktrykkerkunsten.

Denne oppfinnelsen gjorde at flere fikk tilgang på bøker, som igjen førte til at vi ble et lærd samfunn. En enkel oppfinnelse med helt enorme konsekvenser for samfunnet.

Kritisk til Sotrasambandet

− Selvkjørende biler har blitt så modent at man er i stand til å regulere de ulike typene. Det er artig å se hvor nært vi er en slik løsning. Det kommer nå og det vil endre bilkjøring og verdikjeden for alltid, advarer Bygstad.

En gjennomsnittlig bil er i bruk fire prosent av tiden. Hva skal vi med egen bil, hvis vi nesten ikke bruker den? Bygstad tror at færre kommer til å disponere egen bil i fremtiden.

− Tenker vi rett når det gjelder Sotrasambandet? Hvis samfunnet endrer seg fullstendig og vi planlegger for fremtiden, er det da rett å bruke så mye penger på dette? spør Bygstad.

− Det gjelder å endre seg mens man kan og ikke når man må, påpeker han.

Har du kontroll på dine personopplysinger?

Når du surfer på nettet blir informasjonskapsler, såkalt «cookies», lagret på datamaskinen, mobiltelefonen eller nettbrettet ditt. På denne måten blir all reklamen du blir utsatt for på nettet skreddersydd for akkurat deg.

Det florerer av kundeklubber som du kan bli medlem av, og på denne måten får butikken kunnskap om hvem du er, hvor gammel du er, hvor du bor og hva du handler.

− Informasjonen vår flyter rundt oss. Vi gir fra oss detaljert informasjon uten å tenke på hvor informasjonen blir av og hva det brukes til, sier Sunniva Nising Sandvold, senioradvokat i Kluge.

Personopplysning er opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson, ifølge personopplysningsloven § 2 nr. 1. Formålet med loven er å beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger.

− Det sentrale er om en enkeltperson kan identifiseres på bakgrunn av opplysningene, forteller Sandvold.

Opplysninger gir makt

Man skal ikke undervurder makten som ligger i alle disse opplysningen som vi gir fra oss, selv om det ser uskyldig ut.

− Reklame skreddersys, politiske budskap skreddersys. Hva om avisen plutselig blir skreddersydd etter hver lesers interessefelt, eller at forsikringen blir basert på individuell risiko og ikke kollektiv risiko? spør Sandvold.

Det finnes også mange fordeler ved å gi fra seg informasjon, men vi må ha trygge rammer, påpeker hun.

Ny lov, større bøter

−Innsamling av informasjon vil gi konsekvenser for oss, men foreløpig vet vi ikke hvilken betydning dette vil ha for oss i tiden som kommer. Det er derfor EU har innsett at vi trenger en fornyelse av personvernforordningen, som antakelig vil tre i kraft innen 25. mai 2018.

Dagens lovgivning er nemlig fra 1995 og det har vært en enorm utvikling i løpet av disse årene. Datatilsynet ser at folk har generelt lite kjennskap til det nåværende regelverket, som er et krevende regelverk med mange skjønnsmessige vurderinger.

− Lovbrudd skyldes ofte manglende kunnskap. Grunnprinsippene i regelverket vil videreføres, men konsekvensene av brudd blir enda større enn før. Derfor er det viktig at virksomheter setter seg inn i dagens regelverk, råder Sandvold.

Det er snakk om overtredelsesgebyr på opptil 20 millioner euro eller inntil 4 prosent av en virksomhets årlige, globale omsetning. For store konsern kan det være snakk om absurde summer.

Her kan du se hele foredraget til Sunniva Nising Sandvold. 

Se bilder fra fagseminaret her