− Det er gledelig å se at flertallet av bedriftene vil ansette i løpet av året. Bedriftene er ferdig med å nedbemanne – nå skal de oppbemanne, sier Kyrre M. Knudsen, sjefsøkonom i SpareBank1 SR-Bank.

Mandag presenterte han Konjunkturbarometeret på Vest Næringsråds Januartreff på CCB. Konjunkturbarometeret er basert på innrapportering fra 600 ulike bedrifter i Hordaland, Rogaland og Agder. Oljenedgangen er bak oss.

4000 nye jobber i Hordaland

− Ordrene er på vei opp. 3 av 4 bedrifter venter økte ordrereserver. Arbeidsledigheten faller og vi venter 10.000 nye jobber i regionen (Hordaland, Rogaland og Agder) det kommende året og 4000 jobber i Hordaland, sier Knudsen.

Han blir overrasket dersom det kommer store konkurser fremover. Basert på strileindeksen anslår han at det blir mellom 400-450 nye jobber i vår region i år.

− Det mest gledelige var resultatene fra Konjunkturbarometeret for Vestlandet som understøtter den positive utviklingen i næringslivet. Det at sjefsøkonom Kyrre M. Knudsen konkretiserte tallet på forventede nye arbeidsplasser her ute er svært gledelig. Det betyr økt skatteinntekter for kommunen, og bekrefter det stemningsbildet vi får av våre medlemmer, sier Henning Hauso, daglig leder i Vest Næringsråd.

Hva sier folk om dere?

Vinmonopolet, Volvo, TINE, Flytoget og Norsk Tipping har særdeles sterkt omdømme, ifølge TNS sin årlige syndikerte omdømmemåling. Forfatter og foredragsholder Steinar B. Christensen holdt et interessant og tankevekkende innlegg om hvordan bedrifter bygger identitet og omdømme.

− Du skal fra Oslo S til Oslo Lufthavn og kan velge mellom to togselskap. NSBs lokaltog bruker 3,5 minutter lenger enn Flytoget, men du får reisen til halv pris. Hva velger du? Flytoget! sier Christensen og ler.

Da har du et godt omdømme.

− Kundeopplevelsen bør være hoveddriveren. Tenk på hva du skaper av forventninger. Vær bevisst på hvordan du fremstår utad, råder Christensen.

«Krafttak mot kreft» – hva går pengene til?

I fjor bidro 104 bedrifter til Bedriftsstafetten «Krafttak mot kreft». I løpet av syv år har Sotra samlet inn nesten 3 millioner kroner til kreftforskning. Men hva går egentlig disse pengene til?

– Uten Kreftforeningen hadde det vært mange kreftforskere som ikke hadde nådd opp. Finansieringen utdanner folk. For at norske pasienter skal ha et godt tilbud, er det viktig at studier skjer i Norge, sier seniorforsker Stian Knappskog, daglig leder ved Mohn Kreftforskningslaboratorium ved Haukeland Universitetsjukehus.

Han har mottatt forskningsstøtte til flere større prosjekt via Kreftforeningen, Forskningsrådet og Helse-Vest, og fikk nylig tildelt prosjektstøtte fra Kreftforeningen for perioden 2018 – 2021.

Ulike pasienter har ulik effekt av cellegift. Knappskog håper at fremtidens kreftbehandling vil være skreddersydd til hver enkelt kreftpasient.

– Det beste med å være kreftforsker er når man ser at behandlingen faktisk virker på pasienten og at pasienten blir helt frisk, forteller Knappskog.

I «Krafttak mot kreft 2018»  samles det inn penger til forskning på senskader.

Se flere bilder fra Januartreffet: