«Det brukes uforsvarlig lang tid på å behandle enkle saker, og i mer komplekse saker er tidsbruken grenseløs. Det er for mye, for sent. Resultatet er tapte muligheter»
Meningsinnlegg: Planprosesser i Bergen tar gjerne 6 år. Nye kraftlinjer tar 10. Vegprosjekt 12 år med bare planlegging. Vår nye vindkraftsatsing til havs tar enda lenger før møllene snurrer. Med andre ord; når det offentlige Norge skal løse et problem, kommer løsningen først et tiår etter at problemet har oppstått. Mest sannsynlig er da problemet blitt mye større.
Hadde norsk offentlig forvaltning og søknadsprosesser deltatt i OL, ville medaljefangsten vært dårlig.
En ville kommet i mål milevis etter konkurrentene. Det brukes uforsvarlig lang tid på å behandle enkle saker, og i mer komplekse saker er tidsbruken grenseløs. Det er for mye, for sent. Resultatet er tapte muligheter, jobber og et grønt skifte i stabilt sideleie.
Tid er penger, sies det. For jobbskapere og nye grønne bedrifter er det verre enn som så. Tid er selve den sentrale faktoren. Skal en skape verdensledende løsninger, må de komme til markedet mens de ennå er verdensledende, ikke om 10 år. Elbilen fra 2012 kan ikke konkurrere i dag.
Forleden presenterte regjeringen visjoner for vindkraft. I debatt presenteres det som enn løsning her og nå for kraftbehov og priser. En kort gjennomgang av sannsynlig saksbehandlingstid betyr at den første vindmøllen kan være på plass rundt 2034/35. Statsministeren er godt pensjonert før den tid.
Byggingen tar bare tre år. Papirdelen (pdf og power points) tar 10.
Noen vil kanskje si – det er de demokratiske prosessene – samtalen tar tid.
Nei. Det meste av dette er lagringstid. Forvaltningen ser ut til å forveksle søknadsprosesser med lagring av god vin. Men når det skal etableres ny virksomhet og produksjon blir ikke prosjektet bedre av lagring. Som oftest gjelder det å være tidlig nok ute.
Høringsprosesser er en liten del av tiden. Behandling i departementer og direktorater tar om lag halvparten av tiden. Offentlige krav til utredninger og søknader for utbygger tar resten.
Det hadde kanskje vært greit om dette var unikt for et så nytt område som havvind. Men det er det ikke. Planprosesser i Bergen 6 år, nye overføringslinjer for kraft tar rutinemessig 10. Veiprosjekt (og baneprosjekt) har gjerne 12 års papir, pdf og epostforløp før kontrakten lyses ut.
Dette systemet er perfekt for fortidens løsninger på gårsdagens problemer. Vi trenger i stedet en tilnærming som iverksetter dagens løsninger på fremtidens utfordringer.
Finnes der slike løsninger? Ja, til og med statens egne kontrollorgan har pekt på det. En kan kjøre parallelle prosesser i stedet for at alle venter på hverandre. En kan redusere antall dobbeltbehandlinger av i bunn og grunn samme sak i lokale og regionale organer, og fortsatt beholde demokratisk innflytelse. En kan velge løsninger ut fra hva som skaper minst konflikt, ikke utelukkende ren kostnad. Man kan. Men tid og tapte muligheter ser ikke ut til å bry det offentlige Norge nevneverdig.
Av Tom-Christer Nilsen, næringspolitisk sjef i Bergen Næringsråd
