Gratis oversetting – til hvilken pris?

edit today

Språket kan bidra til at du og din bedrift fremstår som profesjonell, seriøs og pålitelig – eller det motsatte, er Marta Grygiers budskap i Sotrabloggen.

Sotrabloggen er en næringsblogg for regionen vest for Bergen. Innleggene er personlige. Våre gjestebloggere får her mulighet til å fritt ytre seg om små og store temaer som de mener berører næringslivet. Denne gangen er det Marta Grygier, daglig leder i Lingo Access, som skriver.

De fleste har en oppfatning av hva som er godt språk. Vi vet også at godt språk er viktig – og helt nødvendig – for at vi mennesker skal kunne kommunisere med hverandre og unngå misforståelser.

Her på Vestlandet er vi spesielt opptatt av at nynorsken skal brukes og være synlig. I både offentlig og privat sektor bruker man ressurser på enten å skrive selv eller å få tekster oversatt til nynorsk. Riktignok er ikke alle enige i denne prioriteringen, men faktum er at språk, identitet og kultur hører sammen. Det gir en følelse av fellesskap å snakke samme språk og samme dialekt.

Samtidig som man bruker store ressurser på å sikre at en bestemt andel av alle tekster skal være på nynorsk, ser vi også en annen trend: Språk skal være billig – ja, helst gratis! Google Oversetter vokser og blir bedre etter hvert som programmet «lærer», og databasen med oversatte ord og setninger blir mer omfattende. Dette gjelder også for språk som norsk, som på verdensbasis brukes av relativt få mennesker. Mange velger å ta i bruk denne gratistjenesten, f.eks. på nettsider. Kanskje uten å tenke seg om eller uten å være klar over begrensningene.

Google Oversetter er et nyttig verktøy i hverdagen for mange og kjekt å ha på turer i utlandet. Men hva med viktigheten av godt språk og vår kultur? Og hvordan ønsker vi å fremstå i en profesjonell sammenheng? Når vi står overfor et ord vi ikke forstår eller er usikre på, begynner vi ofte med et søk på Google. Mange relevante treff blir ofte oppfattet som en bekreftelse på at vi har funnet det riktige svaret. I mange tilfeller stemmer det også. Men ikke alltid.

Se for deg en oversetter som jobber med en bruksanvisning fra engelsk til norsk. Plutselig støter han på et begrep som det ikke finnes et godt norsk ord for, eller kanskje kjenner han bare ikke til det norske ordet. Oversetteren velger derfor et ord som virker greit, og kunden tar i bruk oversettelsen. Neste gang en lignende tekst skal oversettes, brukes denne forrige versjonen som referanse, og man gjenbruker ord og formuleringer fra den. Feilen forplanter seg og gir etter hvert mange treff på Google. Hvis man senere søker på dette ordet, kan man få inntrykk av at det er et godt og veletablert uttrykk, og man velger å bruke det selv om magefølelsen kanskje sier noe annet.

Hva blir konsekvensene av dette? Og hvordan kommer det norske språket til å være om 10 eller 20 år? Er det noe vi kan gjøre for å påvirke utviklingen? Så lenge vi bryr oss, må svaret være ja. Og siden mange nordmenn er opptatt av å ta vare på både bokmål og nynorsk, må svaret være ja.

Selvsagt må vi følge med i utviklingen og ta i bruk verktøy som gjør hverdagen enklere. Men samtidig må vi ta oss tid til å være mer språklig bevisste i hverdagen. Vi må ikke uten videre godta og bruke ord som føles unaturlige og unorske. Selv gjør jeg hver dag en innsats for å sikre godt språk. Kanskje gjør du også det?

Hvis du eller bedriften din har behov for å oversette en tekst, anbefaler jeg at du velger en profesjonell morsmålsoversetter med lang relevant erfaring. Sørg også for at teksten blir ordentlig korrekturlest. Hvis budsjettet er begrenset, kan du heller korte ned på teksten som skal oversettes. Ja, det koster mer enn å bruke Google Oversetter, og det tar også litt lengre tid. Til gjengjeld vil du eller bedriften din fremstå som profesjonell, seriøs og pålitelig.

Marta Grygier

Daglig leder, Lingo Access

Les også

Meny